SV vil at kommunen starter med å rydde opp i leiemarkedet som stinker! -

Interpellasjon til kommunestyret i Tønsberg 06.09.23 (mitt siste), 

De mest utsatte innbyggerne i Tønsberg som trenger bolig, er henvist til leiemarkedet. De får ofte husleie og utgifter dekket av NAV.  Vi veit at en god trygg bolig er viktig for trivsel, men også for å bli bedre av helseutfordringer, klare å skaffe og stå i jobb!

Både gjennom jobb, og i løpet av valgkampen har jeg snakket med mange fortvilte, særlig ungdom på vei over i voksenlivet, om muligheten for å leie seg en leilighet. Som en følge av dyrtiden har prisene på leie av leilighet økt kraftig, og langt flere velger å leie nå enn tidligere. Det gjør det svært vanskelig for unge og særlig de som trenger supplerende sosialhjelp for å få et akseptabelt sted å bo.   

De forteller om et NAV som ikke har tar hensyn til økte leiepriser. De får beskjed om at de må finne en bolig til under kr 8 000. At de må leve med at den er nedslitt, og at selv om det er sopp og dårlig luft, så er det sånn det er. Flere har også fått beskjed om at de må flytte inn i kollektiv, selv om de har helseutfordringer som gjør det vanskelig, eller selv tenker at de trenger sitt eget krypinn. De opplever også at eneste mulighet er å bo i bygg med mange hybler, mye bråk og rus. Brannen i Meierigata i sommer, avdekket dårlige brannsikring og ulovlige leiligheter. Tønsberg har ikke et seriøst og trygt leiemarked, særlig ikke for de mest utsatte.

Både lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, og sosialtjenesteloven, understreker kommunes plikt til bistand og at: «Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov. I Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024) heter: «Alle trenger et trygt hjem» Strategien slår også fast at: «Leie skal være et trygt alternativ». Jeg tror vi alle kan være enig i at det er langt unna at vi Tønsberg er kommet dit. 

Kommunens boligplan som vi behandlet i forrige kommunestyremøte, peker på disse utfordringene, og det er ikke tvil om at dette er et viktig langsiktig arbeid. Det er bra, men er ikke et svar på den akutte krisen mange unge med psykososiale utfordringer står i når de skal skaffe sitt første hjem. Dyrtiden vi lever i gjør at NAV henger etter. 

SV vil derfor at kommunen starter med å rydde opp i leiemarkedet som stinker. Vi har ikke tid til vente!

Jeg vil derfor stille ordførerne følgende spørsmål:

·       Hva vil Tønsberg kommune gjøre for at også de mest sårbare førstegangsetablererne, ofte med barnevernserfaringer, traumer og psykiske helseproblemer, får et trygt hjem?

·       Hvordan kan vi sikre at NAV ikke setter en «absolutt» grense for leiepriser, men også har fokus på individuell tilpasning, trygghet og at leiligheten ikke er helseskadelig. 

·       Hva gjør kommunen for at NAV ikke støtter den useriøse delen av utleiebransjen ved å inndekke leie for leiligheter som ikke i forsvarlig stand?

·       Er det gode rutiner for at boteam, NAV, brann og bygningskontrollen samarbeider for å sikre at alle utleieleiligheter er trygge og helsemessige forsvarlige?

Rituell omskjæring av gutter.

Klassekampen snakker om splittelse i SV, og VGs leder sier at «Det vil i praksis gjøre det svært vanskelig å være jøde i Norge». De som mener at foreldre fortsatt skal få lov, begrunner det i religionsfrihet, hensynet til særlig jøder og at det medisinske inngrepet er lite.

Jeg er en sterk tilhenger av religionsfrihet, og det er ingen tvil om at religiøse ritualer en viktig del av alle regioner, enten vi snakker om å ta vann på hodet eller å skjære av forhuden. Religiøse ritualer er menneskeskapt og derved i utvikling. Vi har slutta å steine folk, og få er for dødsstraff for onani (at det er vanskelige å onanere er dog en begrunnelse for omskjæring av gutter). Når Jehovas vitner nekter barn blodoverføring, skal barnevernet overta omsorgen så barnet får nødvendig medisinsk behandling. Eksemplene på endring og forbud mot religiøse praksiser er mange. For jenter brukes begrepet kjønnslemlestelse og loven sier: «Den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skaderkjønnsorganet eller påfører det varigeforandringer, kan nå straffes med inntil seks års fengsel». Det er flere typer omskjæring, og alle uavhengig av medisinske skade, er forbudt om de varige. Forbudet gjelder uavhengig av kvinnes alder og om hun samtykker. Det er med andre ord svært få som mener at alle religiøst begrunnede praksiser skal være lov.

Mitt syn er at dette må legges til grunn for diskusjonen om gutters kropp og kjønnsorgan. Det viktigste argumentet for meg, er at endringen er varig. Foreldre får i norge lov til å påføre guttekroppen en varig endring som knytter barnet til foreldrenes religion. Når et barn i Norge fyller 15 år, er de religiøst myndig. Jeg har i hele mitt liv jobbet terapeutisk med barn og unge. Jeg har truffet barn som har endret religion eller brutt med sine foreldre, som har opplevd det som en dyp krenkelse at foreldrene har merket dem for livet – og knyttet dem til sin religion for alltid.  Jeg er usikker på om omskjæringen alene har ført til at de har fått traumelidelser – for de har kommet fra svært fundamentalistiske og autoritære familier. De er sikre på at det har gjort det mye tøffere å bli ferdig med overgrepene. De blir minnet på det hver gang de har sex eller tisser. Min argumentasjon kunne stoppet her. For meg er det en viktig verdi at foreldrene ikke har rett til å påføre et barn som ikke kan samtykke en varig religiøst eller kulturelt begrunnet endring av barnets kropp. Her taler religionsfrihets argumentet for en aldersgrense. Foreldre har ikke religionsfrihet til å varig påføre barnet et religiøst merke - barn har også regionsfrihet. Sånn sett er mitt syn at SVs må gå lenger enn en aldersgrense – vi bør gå inn for at forbudet mot kjønnslemlestelse skal gjelde både gutter og jenter.

Dessverre har diskusjonen vært preget av å redusere diskusjonen om barnets rett til å ikke få sin kropp varig endret uten egent samtykke, til en diskusjon om at det i grunnen er ganske ufarlig. Det er mange kunnskaps- og forskningsoppsummeringer som spriker om graden av risiko. Det har vært debattert i det norske og amerikanske legemiljøet med ulike konklusjoner. Jeg har lest mange artikler, og ikke sett noen som hevder at det er ufarlig. At medisinsk forskning spriker og diskuteres er bra – men vanskelig for legfolk å vurdere. Jeg velger å støtte meg til barneombudet og barnelegeforeningen som begge sier nei. Alle kutt i menneskekroppen, også kirurgi, innebærer en fare forinfeksjoner og komplikasjoner, ikke minst i urinveiene. Et av argumentene for å utføre kutting i guttenes tiss på sykehus, er å lindre smerte. All bruk av bedøvelsesmidler og narkoser (brukes ikke i Norge) innebærer en risiko. Derfor har ikke foreldre i Norge rett til å bestemme at et barn skal opereres, men de kan samtykke om operasjonen er medisinsk begrunnet.  For kosmetiske operasjoner må en vente til barnet selv kan samtykke. En kan mene mye om omskjæring, men få mener at det er medisinsk begrunnet. Foreldre lov til samtykke til dette kosmetiske inngrepet. Derfor har Norge en egen lov om «om rituell omskjæring avgutter».

Siden loven kom har kunnskapen om traumer økt betydelig. Vi veit at kroppen husker smerter, særlig hos små barn. Det er vanskelig å gi god smertelindring til babyer som ikke kan si fra. Derfor er jeg bekymret for at mye av de seksuelle vanskene som rapporteres om kan komme fra smerten som liten. Ellers er også forhuden som fingertuppene svært følsom – det er mange grunner til at dette både er risikabelt og et unødvendig inngrep.

Et siste argument som brukes både av flertallet i SVs sentralstyret og av VG, er at det blir umulig for jøder å bo i Norge. At de mest religiøse og ortodokse vil føle seg krenket er nok sant. Samtidig må det veies mot å stå for barnets rett til å bestemme over egen kropp og religion siden inngrepet er varig. Dette er heller ikke en særnorsk diskusjon. Liberale jøder har lage talternative ritualer, og den danske sjefsrabbineren sa når han ble presset på dansk tv, at jødiske foreldre kan velge å la være.  Jeg ser at vi tråker på dype religiøse følelser, men på tross av det på at jeg ikke kan akseptere annet enn at barnets rettigheter må ligge til grunn for norsk lov for både jenter og gutter.

Dette er sak der det ikke er lett å finne et kompromiss. To verdier som vektes ulikt står mot hverandre. Foreldrenes religionsfrihet står mot barnets rett til selv å bestemme over egen kropp og religion når det blir gammelt nok. Jeg har alltid sloss for barns selvbestemmelse, autonomi, og kan ikke akseptere at den krenkes i religionens eller kulturens navn.

Hvordan orker du?

Jeg fikk det spørsmålet på vei hjem fra NHO-konferanse, og jeg har fått det spørsmålet når jeg løper fra jobb. Fra SV er jeg oppfordret til å skrive en status og meme om hvorfor jeg stemmer. Jeg klarer ikke å formulere det kort, og meningsfullt. Jeg har prøvd; «det er viktig for de unga jeg jobber med som blir syke av fattigdom». Det er helt sant, men et ordentlig svar krever flere ord. Det gjør også svaret på hvordan jeg «orker.»

I BUP, og i kommunen, møter jeg unger med alvorlige psykiske helseproblemer. Historiene er triste, og handler om å vokse opp i utleieleiligheter, flytte og mange bytter av skoler og barnehager. Foreldre som har gjort sitt beste, men føler at de ikke strekker til. Fattigdom (ikke vedvarende lavinntekt) setter spor!  Det er tøft å ikke ha jobb, å ikke ha helse til å jobbe, og til å måtte snu på hver krone. Mamma og pappa ser at det er tøft for ungene å lide, eller orker ikke å se det. Terapeut gjør sitt beste for å trøste, respektere, behandle og lindre. Men jeg kjenner at det ikke er nok! Vi, i verdens beste land, kan ikke fortsette å føre en politikk som skader unger unger!

Brudd i relasjoner og livssammenhenger, vedvarende stress og manglende muligheter til å delta i samfunnet er skadelig. Det går utover tryggheten, konsentrasjonen, sosiale ferdigheter. Moralismen i den offentlige debatten og regjeringens politikk om å gi mindre penger til uføre og syke slik at det skal «lønne seg å jobbe» fører til skam, og gjør at det er lett for ungene å tenke at det er foreldrenes skyld. Kampen mot nav og helsevesenet er en ytterliggere belastning for familien. Diskriminering og forakt for de som ikke jobber, er syke, kommer fra et annet land eller har en annen tro og klesdrakt fører til utenforskap og marginalisering. Forskningen viser at mere penger til en ok bolig, sunn mat, og sosial deltakelse gir overskuddet som trengs til å bli frisk – og får folk ut i jobb. Barna til en ufør trebarnsmor koster det samme som alle andres barn. Derfor er de smålige kuttene i barnetillegget, underreguleringen av trygden, eller at arbeidsledige ikke skal få feriepenger er skammelig og skadelig.

Disse familiene føler avmakt. De må søke om og dokumentere det meste. Deres behov blir veid, vurdert og styrt av offentlige vedtak. Er de heldige får de litt. Derfor er økt barnetrygd så viktig. Når alle får den slipper man å stå med lua i hånda og de slipper å få et stempel på at de er en byrde for samfunnet. En økning i behovsprøving skaper fattigdomsfeller. Barnetrygd opphever fattigdomsfeller og er effektivt mot barnefattigdom.

En forsker på R-BUP sa i dag: Gode bomiljø som er trygge og legger til rette for aktivitet, sosialkontakt og inkludering forebygger store folkesykdommer som angst og depresjon. Forskning viser også at å løfte familien ut av fattigdom i seg selv før til færre psykiske helseplager. Dette er ikke terapeutens ansvar – dette er boligpolitikk. Da må vi beskatte boligspekulasjon og bruke husbanken til bygge og kjøpe billige leiligheter og kommunale leieboliger som sikre unga både stabilitet og gode bomiljø.

Barna jeg jobber med reagerer på fattigdom, skam og belastningen/traumene  De kan bli stille, triste, innadvendte, urolige, sinte og bråkete. Vi veit at de ikke trenger kjeft, og de fleste trenger ikke spesialundervisning. Unga trenger, som alle andre, å bli sett. Derfor er flere lærere i klasserommene, med maks 15 barn i småskolen og 20 i resten av grunnskolen så viktig. Det at lærere får tid til å se den enkelte eleven avgjørende. Derfor står jeg på litt hardere i budsjettbehandlinga, og i valgkampen

.

Unger lærer av oss voksne. Når Listhaug eller andre beskriver de som et problem, som farlige eller verstinger, utløser det skam og sinne. Det hjelper ikke at hatet øker mot foreldrene deres, enten de er uføre, innvandre, muslimer eller ikke klarer å få jobb.

Det er ikke nok for meg å bare være terapeut. En av mine store helter Charles Waldegrave sier det sånn: "Finally, this article strongly suggests that therapists wouldbetter serve poor families if they took their role in social and economicpolicy development seriously. As the key profession mostin touch with grounded pain in society, therapists would contributesubstantially more to disadvantaged families if they wereactive in the public debates and policy discussions that affect thesefamilies in modern democratic societies" Jeg må kunne se disse barna i øynene med troverdighet. Derfor må jeg ta kampen for et varmt samfunn. 


Disse unga trenger forandring nå – og de kan ikke vente på neste valg. Jeg vil ha makt til å endre samfunnet nå, ikke stå utenfor å rope og være ren og rød. Den rødgrønne regjeringen kosta SV dyrt. Jeg tenker at vi tok en for unga, eller en for laget. Barna fikk full barnehage dekning og makspris (som halverte prisen). Vi fikk gjeninnført valgfag i ungdomskolen. Barnevernsbarna fikk en tydeligere stemme – og etter hvert en klar rettighet til å bli hørt.  Jeg er klar for å ta en for laget igjen, men da må folk stemme for forandring – for unga. Godt valg og bruk stemmeretten til å skape et varmere og mer inkluderende samfunn her og nå!

Borgervern og tillitssamfunnet.

Natt til søndag aksjonerte vi mot Odins soldater med rød topplue. I Tønsberg har vi fått fram at Odins soldater ikke er brunsvarte pusekatter. Det har kostet, og deres talsperson Ronny Alte uttaler til Tønsbergsblad 20.0216 at: «Sannes Vika har et personlig hat mot meg» som begrunnelse for at han nektet å stille i debatt i TV2s god morgen Norge. Det han ikke vil se er at det ikke handler om han, men om den ytre høyresidens strategi.

De vil framstille seg som fredelige natteravner. I Tønsberg har talspersonens fortid i Norwegian Defense League (NDL) og Pegida talt forseg.  Et problemene er at noen i pressen, og til og med i politiet lar seg lure. Ukritisk slipper de til med "koselige" reportasjer.  Når Odins soldater tok til gatene i Stavanger lot NRK Rogaland (nettreportasje 21.02. 08:55) de uimotsagt få fremmet sitt verdensbilde. Kim Mæland,  leder for gruppa i Norge avslutte  intervjuet med: «Me merkar det jo i forhold til flyktningestraumen, men me skal hjelpa alle, uansett hudfarge og kor dei kjem frå». Strategien er etablert, spørsmålet er om vi skal la oss lure?

Min østerrikske nabo snakker alltid om tillitssamfunnet som Norges største verdi. Vi stoler stort sett på hverandre har til lands. Politiet, naboene, og til med offentlig forvaltning kan vi ha tillit til. Vi slipper å bruke mye krefter og penger på kontroll, advokater, alarmer og sikkerhetssystemer. Styrt av egen angst og gjennom målretta propaganda fra ytre høyre har mange spredt frykt for asylsøkere. Folk har for harde livet delt overgrepene i Köln , episoden på festivalen i Stockholm, og at svensk politi dessverre har holdt tilbake informasjon om invaderer og asylsøkeres kriminelle handlinger. Særlig artikler om voldtekt og tafsing er hyppig delt. Kjetil Rolness har brukt statistikk fra 2011 for å fastslå at innvandrestår bak overfalsvoldteker. Hege Storhaugs bok etablerer frykten for Islam som politisk kraft. Inkluderingsminister Listhaug og regjeringen sier ofte at velferden i Norge svekkes om vi ikke får «kontroll over asylstrømmen». Få av disse er høyreekstreme, men de har klart å skape angst og bekymring i store befolknings grupper. Det norske tillitssamfunnet blir svekket og erstattes av det sosiologen Beck beskriver som risikosamfunnet. Sant eller usant blir folk opptatt av å beskytte seg, sine og sitt. Den ekstreme høyresiden rundt Pediga, SIAN,Vigrid og deler av FrP fyrer på med: At debatten ikke blir tatt, de er undertrykte, at statistisk sentralbyrå, NRK, media og til og med politiet ikke er til å stole på. Grunnlaget for  radikalisering er etablert: Trusselen fra muslimer/flyktninger og at vi må beskytte oss/det norske/kristendommen. De fleste stopper her. De diskuterer litt på Facebook, stemmer FRP eller nikker fornøyd når AP snakker om en «streng og rettferdig asyl politikk».  Personlig synes jeg det er litt trist at sommerens solidaritet er kommet i bakgrunnen, men diskusjoner om asylpolitikk må tas i media og på stortinget.

Første nivå i en radikaliseringsprosess er å etablere organisasjoner som kan beskytte folk mot faren, enten de er muslimer mot vesten, eller nordmenn mot innvandring. Norsk ytrehøyre har prøvd i mange år. De har organisert seg gjennom nynazistiske organisasjoner, via Vigrid, SIAM, NDL og til Pediga. Folkelig motstand, erfaringen fra krigen, og mangelen på karismatiske ledere har gjort at de ikke lykkes. Den utfordringen vi nå står ovenfor er at de fra Finland har importert borgervernet eller natteravn bevegelsen Odins soldater. Dessverre slipper de så langt lett unna overgrepene, symbolikken og innslaget av nynazister i Finland. Flere media som NRK Rogaland og TV2 god morgen Norge lar talspersonen og lederen framstille seg som beskyttere som vi samarbeide med Politi og natteravner. Selv deler av det radikale høyre miljøet ser at Odins soldater er letteog avsløre og har dannet Guardia Angels Norge. Vårt svar må være avsløring av gruppene og borgervernsstrategien. Integrering og mange nye asylsøkere byr på utfordringer, til og med en økt fare for kriminalitet fra østeuropeiske bander, eller terror fra muslimske fundamentalister. Samtidig er den typiske norske kriminelle, voldtektsforbryteren, eller tafseren en hvit ung norsk mann oftest ruset på alkohol. Derfor er natteravner, alkoholpolitikk og kriminalitetsforbygning viktig mot voldtekter. Fakta mot farebeskrivelsene og avsløring av strategi er viktig for bekjempe denne radikaliseringen.

Neste nivå i radikaliseringen er uniformering og aksjoner. Vi har sett muslimske grupper anlegger skjegg og vifte med svarte ISIL flagg.  Odins soldater snakker om å marsjere, patruljere, og gå ut i gatene for beskytte folk mot voldtekter, vold og narkotika. De er uniformert med sine hettegenser, bruker et fascistisk militant vikingsymbol med det norske flagget og gotisk skrift. Dagens Næringsliv 19.02.16 sier at de «velger en militaristisk språkbruk og symbolikk». Talsperson  Alte bruker skuddsikker vest på patrulje i fredelige Tønsberg.  På sosialhøyskolen studerte og skrev om voldelige ungdomsgrupper (nynazister og fotballpøbler) på 90-tallet var funnene at uniformering, kameratskap og massesuggesjon var kreftene som fikk de til å ty til vold. Uniformering og adferden til Odins Soldater et tydelig og farlig radikaliserings prosjekt, selv om de er lette å latterliggjøre. På dette nivået i radikaliseringen må de stoppes. Regjeringen, PST, politiet og kommunen jobber målrettet mot muslimer i fare for radikalisering. Med hederlige unntak i Drammen og på Sørlandet er politiets unnfallenhet påfallende. I Tønsberg ble det opp til folk flest å vise at vi ikke ville ha Odins soldater i byen vår. Vi aksjonerte snilt først med kaffeslabberas og i helgen med røde toppluermot Odins soldater. Vi er også tydelige på at Odins soldater er en organisasjon med tydelige fascistiske trekk. Bruken av symboler, patruljering, marsjering og svarteskjorter (hettegensere) bærer bud om det. Målet er hindre at de bruker våre gater til rekruttering, aksjoner og dermed radikalisering.

Odins soldater har  ikke brukt vold i Norge. I Sverige har høyreekstremisten gjort det. Samtidig er det viktig å huske at de bare er det ytterst høyre som har utført terror i Norge (med unntak av Mossad på Lillehammer). De har brent bokkafeer, kastet bomber mot 1. mai tog, begått Hadelands drapene, og ikke minst terroren på Utøya og i regjeringskvartalet. Dette er grunnen til at Odins soldater må kveles ved roten. Vi gjør det heldigvis systematisk mot muslimsk radikalisering. Det store spørsmålet er hvorfor ikke vår justisminister Amundsen, som ellers vil framstå som tøff og handlekraftig er på banen. Er det fordi det langt inn i hans eget parti er folk som støtter borgerverns bevegelsen som talsperson i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen,eller kommunestyre medlemmet på Nøtterøy Egil Koch (Tønsbergs blad 04.02.16) eller ren unnfallenhet?

Hva er Odins soldater og hvilken rolle har Ronny Alte?

Ronny Alte klarte å få mye presse, og gå en natt i Tønsberg med 7 venner på bilde, VG og Yousef Assidiq på slep. På torvet i Tønsberg sto jeg noe tidligere på kvelden med 60– 150 kaffe gjester som kom og gikk. Vi markerte at vi vil ha et Tønsberg for alle, og at vi ikke ønsket Odins soldater marsjerende i byen vår. Yousef var også der, og koste seg.  Vi var en mangfoldig gjeng med ulikt budskap (se TB). Natteravnen sa de har god kontroll i Tønsberg, og politiet bekreftet det samme. Osberg Båtlag var der i full viking mundur for å vise at Vikinger (ekte Odin soldater) er inkluderende, og for alle. MDG var der som Odins filosofer, med kanelboller og filosofi fra Håvamål om trenge mat og klær. Folk fra fagbevegelsen og arbeiderpartiet ville vise sin støtte til et godt tiltak. Vi hadde folk med erfaring fra kampen mot nynazister på 90 tallet hvor Alte var med og mange av oss hadde vist ryggen til han når han kom drassende med PEGIDA til byen vår. Flere av oss har også både kjent høyre ekstrem terror mot 1. mai tog, og i Oslo.

Jeg synes Ronny Alte var modig når han kom opp til oss, og han fikk et håndtrykk og tilbud om kaffe og boller. Vi mente det når vi sa at kaffeslabberaset var for alle. Han valgte etter det å ta debatten alene mot 60 stykker. Modig, men kanskje ikke så klokt. Han ble raskt gjennomskuet med sin natteravn og ta vare på alle retorikk. På spørsmål om hvem skulle beskytte oss mot var svaret; «kriminelle innvandrere». Han ble litt kjørt, men ble ikke sint før jeg som vert grep inn. Han lurte på om jeg mente han var høyre ekstrem noe jeg bekreftet. Jeg sa også at som bystyremedlem i Tønsberg ønsket jeg ikke patruljering av Odins soldater, fordi de vil skape frykt hos borgere som ikke er hvite i huden (men de kan være norske som noen). Da ble han sint og gikk.

Det er litt uklart om det er meg du sikter til YousefAssidiq når du skriver «…..så begynner denne seansen på torget å minne mer om en gapestokk. Ronny Alte blir bombardert med tidvis usaklige beskyldninger og blir regelrett ledd ut og latterliggjort. Han velger da å sette en strek og trekke seg tilbake». Vi er ikke uenige om at han er langt til høyre som du sier det «Alle tre organisasjonene har vært klart høyreekstreme i sine respektive land. EDL drev med gateslagsmål i England og var kjennetegnet av å være fotballpøbler som ikke sa nei til en slåsskamp. Pegida har tatt til orde for å deportere muslimer og stenge moskeer. Soldiers of Odin er kjennetegnet av å haklare ny-nazistiske sympatier i Finland».  Du advarer også mot Soldatene hans; «Odins Soldater i stor grad kan være en av de utløsende faktorene til konfliktene» og opplever at: «Hadde jeg gått alene i byen sent på kvelden og møtt på denne gjengen på 15 mannfolk tydelig merket med Odins Soldater så hadde jeg nok pustet lettet ut når jeg hadde passert dem. For meg hadde det oppleves som skremmende, uansett hvor hederlige intensjoner de måtte ha». Vi er enige i at vi ikke vil ha Odin gutta i Tønsbergs gater. Det jeg lurer på er om vi er uenige i strategi som mange har tatt opp med meg, eller om vi bare har ulikt fokus.

I ditt møte med Ronny Alte og guttene hans fikk du stor respekt for hans intensjoner. Det er et godt og nødvendig utgangspunkt for å jobbe med ekstremister. Du beskriver også marginaliseringen av han (ingen etablerte miljøer vil ha han). Jeg har vært terapeut for noen ekstremister (fra begge sider i kampene i Stokke på 00 tallet), og jobbet ut fra anerkjennelse av både følelser og gode intensjoner. Jeg trur du kan jobbe bra også med høyre radikale. Min rolle som poltikker er en annen. Jeg vil beskytte byens folk mot denne gruppen, enten der er innvandrere, narkomane eller andre de vil spre frykt hos for å «beskytte oss andre». Den kampen kan jeg ta gjennom politivedtektene som kan forby private natteravner uten samarbeid med politi og kommune.  Vi har også et SLT samarbeid som kan brukes til å forebygge denne typen gjenger som Odins soldater er.

Jeg er også en svoren antirasist og antifascist (i våre dager også antiekstremist). Både ut fra historien og forskning knyttet til voldelige ungdomsmiljøer veit vi mye om rekrutteringen på gruppe nivå. Det handler om å tilby aksjon (gå patruljer i Tønsbergs gater), kameratskap, uniformering (Odin genserne) og kampen for en større sak (mot invaderer og utrygghet). Historisk sett har jeg valgt å trekke parallellene til Hitlers SA, eller de Spanske og Italienske svartskjortene. De marsjerte i gatene for å beskytte folket mot Jøder, kommunister, sosialister og degenererte mennesker. Selv om Odin gutta er et marginalt fenomen har de samme strategi. Jeg vil også tru at du kjenner noe av de samme mekanismene knyttet til din radikalisering. Derfor er det viktig for meg, og mine å stoppe Odins soldater fra å marsjere/patruljere i våre gater. Jeg kjenner ikke Ronny, og forholder meg til han som talsperson for Odins soldater. I den rollen er jeg sikker på at han lyver med sin skjønn maling. Hensikten nå de har valgt navn, symbol og til de andre kammeratene han organiserer det sammen med er å skape en høyreradikal kamp organisasjon. Kanskje for å redde nasjonen/kristendommen/blodet, men helt sikkert for rekruttere usikre, redde og aggressive ungdommer til kamp for den rette tru.

På individ nivå hvor du jobber er dialogen viktig og de utstrakte hender. I kampen mot fascismen, nazismen eller radikal Islam/ISIL (på gruppe/ideologisk nivå) er avsløring (gjerne med humor), konfrontasjon (for min del ikke voldelig), og å skape et samfunn med en tillits ikke en frykt kultur avgjørende. Da kan vi ikke på noen måte tillate Odins soldater å eie eller patruljere Tønsbergs gater. Vi vil følge opp om de gjør det til vane å komme til Tønsberg og politiet ikke stopper derespatruljering. Ikke minst er det viktig å konfronter de bakenforliggende holdninger. Vi bekjemper ikke brunsvarte pusekatter, men en fascistisk organisasjon.

SVs vei framover: Rød grønn, solidarisk, individuelle og frilynt!

Et skummelt forsøk på sette store tanker ned på papir – med håp om få en debatt som ser lenger en til nest valg – og med en fare for å bli plassert på en fløy.

Tanken har vært der lenge, og kommet sterkere etter valget. Stein Ørnhøis forslag om å slå oss sammen med de grønne og rødt satt fatt på min dyslektisee skriveprosess:  

Jeg tror kanskje at den utfordringen SV har er å spille videre på at vi både er et sosialistisk og liberalt parti. Moderniseringsparadigmet sosiologien, særlig representert ved teoriene til Ulrich Beck, Anthony Giddens og Zigmunt Bauman, peker på at individer og særlig ungdom i dagens samfunn skaper sin egen selvforståelse – og med et krav om en individuell og unik identitet – ikke kollektiv. For å bruke en marxistisk metafor – kampen foregår i overbygningen.  Ut fra velgernes betydelige vandringer – ser det ut til mange stemmer ut fra: «watts inn it for me» - i mist like stor grad som kollektive og solidariske tanker. For et sosialistisk parti betyr det at vi må gi et solidarisk svar både på individ (valgfrihet, mitt liv) nivå og på et kollektivt solidarisk nivå (f.eks fagbevegelse). Noen marxsistiske fundamentalister (og trolig fundamentalister i Rødt og de grønne) vil mene at det er umulig å både ha et marxistisk/materialist perspektiv og et modernistisk/postmoderne stå sted. Dersom dette ses på som en verdensanskuelse (epistmologi) gir det mening. Men som to ulike perspektiver på å forstå menneskelig handling tenker jeg at vi må ha begge perspektiver i utvikling av ny politikk – som Maslov påpeker: Om det er mangel på brød kan menneske leve av brød alene, men når det behovet er dekket melder det seg flere behov - tilslutt for selvrealisering. Fristilt fra APs sterke stats og kollektive tenkning er det i vektleggingen både det individuelle og sosialistiske som (fortsatt) bør være SVs politiske prosjekt.

Mye av dette er kanskje mer et fokus skifte en et politikk skifte da de liberale og frilynte verdiene alltid har stått sterkt i SV. Et et spørsmål er selvfølgelig hva det betyr i praktisk politikk. For å ta noen eksempler:

•  I barnehage poltikken bør foreldre sikres rett også til barnehagen i sitt nærmiljø, og sterke foreldre styring på de pedagogiske prosjektene, gjerne med avdelinger med ulik profil (naturbarnehager, kultur barnehage mv.). Dette må prioriteres like sterkt som flere opptak eller det  litt diffuse kvalitet i barnehagene.
•   Vi bør ikke bare være opptatt av folk skal stå i en prioritert helsekø (den riktige), men at helsevesenet også skal ta hensyn til livssituasjon og lidelsestryk i prioriteringene.
• I skolen trenger vi flere lærer – fordi hvert enkelt barn skal få den tiden og den hjelpen de trenger. Det finnes ikke en drømmelærer – hvem det er vil variere fra barn til barn ut fra relasjon, læringsstil og behov.

Ingen av disse utfordringene løses ved markeds valg: Der vil resurser (både økonomiske men også sosiale) gjøre at mange vil havne bakerst (i feil kø?). Det peker på et tredje standpunkt mellom marked og system – individet i et forpliktende fellesskap.

Jeg trur vi også skal pusse støvet av samvirke ideen som et alternativ (eller supplerende ide) til den mer borgerlige frivillighets ideen. Det å gå sammen i en åpen, demokratisk organisasjon for å løse fellesskaps oppgaver, eller suppler de er en gammel ide – fra samvirke og idrettsbevegelsen. Høyresidens kritikk av omfanget av (velferds) statene og byråkrati har også mye for seg.  Det er ikke bare et ideologisk privatiseringsperspektiv – men en bred folkelig (lagt inn i de offentlige ansattes) frustrasjon over det de opplever som statiske store systemer med stor rigiditet. Her er det flere muligheter til radikal svar – både mot måle og rapporterings hysteriet, men også legge til rett for folkelig organisering for å løse felles problemer. Her det rom for både å ha en brodd mot sosialdemokratiets tru på staten, og de borgerlige partienes tru på markedet. For å gi et konkret eksempel fra praktisk poltikk. I Tønsberg søkte en velforening og en isbader klubb om å få bygge et omklednings og varme hus på en offentlig strand – med tilgang for alle. Ap gikk mot – og mente de i så fall måtte være kommunalt.  SV valgte å støtte det – fordi det ville bli et bygg eid av fellesskapet – uten at det selv for oss var en prioritert kommunal investering. Det peker på et tredje standpunkt samvirke som et alternativ til både offentlig og privat eie.

En utfordring for SVer å skape engasjement og rom for gode politiske diskusjoner, både uten slå ideologi (fundamentalisme) i hodet på hverandre og uten å bli så pragmatiske at vi bare snakker ut fra markedstilpasning (se f.eks Lekves lettelser)  Hvordan få både medlemmer og ressurspersoner med på det er en utfordring, men der kan valgkampens frustrerte glød hjelpe oss. Kanskje må vi lage en tenke tank (tenke loft), med parti folk utfra og innenfra regjeringsapparatet? Kanskje (har vært prøvd før uten suksess?) en felles blogg, eller inviter folk til å dele litt større tanker i del godene? – Som vi begynte på i valgkampen. Audun og "tenkere" på turne i fylkene er også en måte å bringe diskusjonen ut til partifolket.  Det jeg derimot trur vi ikke skal bruke tid på er sammenslåinger med andre partier, enten de er røde eller grønne. Vi vil få fundamentalistiske og organisatoriske debatter jeg ikke trur vi skal bruke tid på nå.

Jeg mener vi skal «baller nok» til tenke at cup er cup. Eller sette «brøsta fram» for å bruke en kvinnelig metafor (oppnavnet til Lillestrøm Fram sitt damelag). Vi har når rommet for å bli tydlige, nytenkenden og opprørske igjen. Vi må utvikle vår poltikk, våre tanker og ider til å passe modernitetens tidsalder – ikke bare ut fra den positivistiske industri alderen. Da kan vi bli kraften til vestre - uten å rote oss sammen med Rødt eller Grønt.