Tur og norske verdier.

Jeg lovet på facebook at jeg skulle blogge fra min neste tur – så her kommer et stilbrudd på denne bloggen. 

Tur i Vestfold er ganske fascinerende. Vi parkerte på parkeringsplassen ved Trolsvann som var nesten full. Barnefamilier tok turen langs vannet og inn til turistforeningens hytte.  Vi skulle plukke sopp, og valgte en annen vei. Over Dalseteråsen til svartvannet og over mot Åletjønn. Vi fant den soppen vi skulle, og så knapt nok et menneske. Men deilig og vakkert var det.

Tur for meg er også tenke tid – på de frivillige som lager stier, setter opp skilt, driver turisthytter, og legger til rette for oss turfolk. Jeg sender stadig noen varme tanker og takk til dem. 

Friheten i, og til å bruke naturen er for meg en viktigere verdi en mye av det som ble diskutert i valgkampen (vafler, svinekjøtt og brunost). Jeg opplever naturgleden som universelt menneskelig. Naturen fordømmer ingen, den bare er. Jeg tenker med gru på danske skover som stenger kl. 21.00 eller på alle som ikke kan finne en skog som ikke er gjerdet inn. At våre forfedre etablerte allemannsretten – rette til å gå langs stranda, i skog og mark, var både framsynt og av de tingene ved Norge jeg er stolt av.

Når vi kom til bilen hadde jeg glemt å låse den – det hadde gått bra og det var neppe så farlig.  Vi er fortsatt et samfunn med mye tillit mellom folk. Jeg tur vi ikke vi forstår verdien av tilt før den er tapt. Vi kan stole på staten og kommunen – de behandler oss stort sett skikkelig, og følger reglene. Vi trenger ikke gode forbindelser eller bestikkelser. De ansatte skal ikke berike seg på oss.

Vi kjørte hjem, og det slo meg at vi skal ikke kødde med dette.  Samtidig skjer det noe. Det blir flere gjerder i Norge. De diskuteres å ta betalt for ski løyper, og tilrettelegging. Når noen skal ta ut fortjeneste på velferden vår, så må vi kontrollere, passe på og telle. Er vi som samfunn i ferd med miste noe av det beste – «troen på livet vårt, menneskets verd»

Noe vil hevde at det er naivt og blå øyd – men det er bedre å være det enn svartsinnet og kynisk. På stedet vårt Kjagligenga velger vi å sette igjen noen stubber og stoler så folk kan nyte stedet og utsikten, når vi ikke er der.

l2017-08-29 - Per Sørhaug: Godt å sitte ned litt - Det er ikke mange steder det er satt ut møbler for at en sliten turgjenger kan sitte behagelig, som her ved Kjaglia.