Tønsberg er gammel viking og middelalder by. Senere ble vi
både seilskute by og hvalfanger by. Vi har alltid vært en by i kontakt med hele
verden og fremmede religioner. Vi har gjester, ektefeller, og arbeider fra
mange land. Derfor er trist at høyreekstreme konspirasjons teorier om de
farlige muslimene eller asylsøkeren blomstrer på facebook, og at Odins soldater
marsjerte i byen vår. Det er både et utrykk for frykt og sinne og skaper frykt.
Jeg kan også kjenne frykt. Vi merker klimakrisa i form av
vildere og våtere vær. Jeg lurer på når den fører til nye virkelige store
folkevandringer i verden. Vi kan ikke tro at vi kan fortsette som før her i
høye nord. Vi må både i klimaspørsmålet, og knyttet til kampen mot fattigdom og
vanstyre, vise mer solidaritet. Å bevare
Norge norsk, eller å bare bruke pengene på nordmenn er som å tisse i buksa. Det
er først deilig og varmt, men du blir veldig kald på sikt.
Under den blåblå-regjeringen er arbeidsløsheten økende, folk
mister jobben, og det er vanskelig å få seg jobb. Det er lett å være redd for
at flyktninger eller fremmede skal ta jobben fra deg, særlig for de som ikke
har utdanning. Det er mange som er
forbanna over lave ytelser i form av pensjon, uføretrygd og andre ytelser fra
NAV. Jeg er også redd for at
velferdsstaten svekkes. De blir flere gamle som trenger hjelp og pensjon. Nymoralismen
blomster, med krav om at syke, uføre eller de som er skjøvet ut skal ta en jobb
som ikke finnes. Folk blir fattige, utslåtte og sinte. Det er lett å sparke mot innvandrere, men både nivået på hjelpen, og
tiltak mot sosialdumping og arbeidsledighet er det norske politikere som
bestemmer.
Jeg blir redd når noen ut fra flere 1000 år gamle skrifter,
steiner homofile, sprenger abort klinikker eller støtter IS. Enhver får være «salig
i sin tro», men et godt utgangpunkt for forstå og handle i vår verden er
bokstavtro tolkning ikke. Religionskritikk og kulturkritikk er viktig. Det
handler om kamp mot barne- og tvangsekteskap, omskjæring, diskriminering av
homofile, seksuelt misbruk i den katolske kirken, voldtektene i Islam/ISILs
navn og en sørgelig lang liste. Som tramteateret sang på 80 tallet «det går
alltid et korstog». Det handler om kampen mot marginalisering og
radikalisering. I liten grad handler det
om asylsøkere som i stor grad har flyktet fra akkurat dette.
Det som skremmer mest er fortvilelsen i ropene fra kommentarfeltene. Folk føler at politikkere lurer dem. Avsløringene
fra Sverige og dels Tyskland om at selv politiet pynter på sannheten om
innvandrer gir vann på mølla. Redde mennesker vil ta vare på sitt og sine. Jeg
vil også det. Derfor spiller Odins soldater på frykten for voldtekt og
kriminalitet for å rekruttere medlemmer til sin ekstreme organisasjon. Ser vi
på statistikken over anmeldte voldtekter ligger de – men stabilt på noe over
1200. Det er sørgelig mange. De som blir anmeldte er som oftest kriminelle på
flere områder, og festrelaterte voldtekter er over halvparten. 25% er relasjons
og sårbarhetsvoldteker (barn, psykisk utviklingshemmede mv). Overfalls
voldtekter som har skapt mye debatt er på ca. 10% (Kripos, 2014). Mørketallene
er store fordi folk er redd for ikke å bli trodd, de kjenner overgriperen, og
skammen. Bare en av fire menn og en av tre kvinner som var utsatt for vold
eller overgrep sa at de noen gang hadde kontaktet politi, fagfolk eller
hjelpeinstanser. Seksuelle krenkelse og voldtekt er et enormt samfunnsproblem. Vi
trenger holdningskampene arbeid, målrettet etterforskning, fokus på rus og
festing og ikke minst styrking av jenters plass i samfunnet. Kort sagt
feminisme. Natteravner, våkne voksne i skolen og i alkoholpolitikken er
sentralt. Det handler i liten grad om
religion, innvandring eller asylsøkere. Det handler om menn og vår (fest)kultur.