Klassekampen snakker om splittelse i SV, og VGs leder sier
at «Det vil i praksis gjøre det svært vanskelig å være jøde i Norge». De som mener
at foreldre fortsatt skal få lov, begrunner det i religionsfrihet, hensynet til
særlig jøder og at det medisinske inngrepet er lite.
Jeg er en sterk tilhenger av religionsfrihet, og det er
ingen tvil om at religiøse ritualer en viktig del av alle regioner, enten vi
snakker om å ta vann på hodet eller å skjære av forhuden. Religiøse ritualer er
menneskeskapt og derved i utvikling. Vi har slutta å steine folk, og få er for dødsstraff
for onani (at det er vanskelige å onanere er dog en begrunnelse for omskjæring
av gutter). Når Jehovas vitner nekter barn blodoverføring, skal barnevernet
overta omsorgen så barnet får nødvendig medisinsk behandling. Eksemplene på endring
og forbud mot religiøse praksiser er mange. For jenter brukes begrepet kjønnslemlestelse
og loven sier: «Den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skaderkjønnsorganet eller påfører det varigeforandringer, kan nå straffes med inntil seks års fengsel». Det er flere
typer omskjæring, og alle uavhengig av medisinske skade, er forbudt om de
varige. Forbudet gjelder uavhengig av kvinnes alder og om hun samtykker. Det er med andre ord svært få
som mener at alle religiøst begrunnede praksiser skal være lov.
Mitt syn er at dette må legges til grunn for diskusjonen om
gutters kropp og kjønnsorgan. Det viktigste argumentet for meg, er at endringen
er varig. Foreldre får i norge lov til å påføre guttekroppen en varig endring som
knytter barnet til foreldrenes religion. Når et barn i Norge fyller 15 år, er
de religiøst myndig. Jeg har i hele mitt liv jobbet terapeutisk med barn og
unge. Jeg har truffet barn som har endret religion eller brutt med sine
foreldre, som har opplevd det som en dyp krenkelse at foreldrene har merket dem
for livet – og knyttet dem til sin religion for alltid. Jeg er usikker på om omskjæringen alene har
ført til at de har fått traumelidelser – for de har kommet fra svært fundamentalistiske
og autoritære familier. De er sikre på at det har gjort det mye tøffere å bli
ferdig med overgrepene. De blir minnet på det hver gang de har sex eller
tisser. Min argumentasjon kunne stoppet her. For meg er det en viktig verdi at
foreldrene ikke har rett til å påføre et barn som ikke kan samtykke en varig religiøst
eller kulturelt begrunnet endring av barnets kropp. Her taler religionsfrihets argumentet
for en aldersgrense. Foreldre har ikke religionsfrihet til å varig påføre barnet et religiøst
merke - barn har også regionsfrihet. Sånn sett er mitt syn at SVs må gå lenger enn en aldersgrense – vi bør
gå inn for at forbudet mot kjønnslemlestelse skal gjelde både gutter og jenter.
Dessverre har diskusjonen vært preget av å redusere diskusjonen
om barnets rett til å ikke få sin kropp varig endret uten egent samtykke, til
en diskusjon om at det i grunnen er ganske ufarlig. Det er mange kunnskaps- og
forskningsoppsummeringer som spriker om graden av risiko. Det har vært debattert
i det norske og amerikanske legemiljøet med ulike konklusjoner. Jeg har lest
mange artikler, og ikke sett noen som hevder at det er ufarlig. At medisinsk
forskning spriker og diskuteres er bra – men vanskelig for legfolk å vurdere.
Jeg velger å støtte meg til barneombudet og barnelegeforeningen som begge sier nei. Alle kutt i menneskekroppen, også kirurgi, innebærer en fare forinfeksjoner og komplikasjoner, ikke minst i urinveiene. Et av argumentene for å utføre kutting i guttenes
tiss på sykehus, er å lindre smerte. All bruk av bedøvelsesmidler og narkoser
(brukes ikke i Norge) innebærer en risiko. Derfor har ikke foreldre i Norge
rett til å bestemme at et barn skal opereres, men de kan samtykke om operasjonen
er medisinsk begrunnet. For kosmetiske operasjoner
må en vente til barnet selv kan samtykke. En kan mene mye om omskjæring, men få
mener at det er medisinsk begrunnet. Foreldre lov til samtykke til dette
kosmetiske inngrepet. Derfor har Norge en egen lov om «om rituell omskjæring avgutter».
Siden loven kom har kunnskapen om traumer økt betydelig. Vi
veit at kroppen husker smerter, særlig hos små barn. Det er vanskelig å gi god smertelindring til
babyer som ikke kan si fra. Derfor er jeg bekymret for at mye av de seksuelle
vanskene som rapporteres om kan komme fra smerten som liten. Ellers er også
forhuden som fingertuppene svært følsom – det er mange grunner til at dette
både er risikabelt og et unødvendig inngrep.
Et siste argument som brukes både av flertallet i SVs
sentralstyret og av VG, er at det blir umulig for jøder å bo i Norge. At de mest
religiøse og ortodokse vil føle seg krenket er nok sant. Samtidig må det veies
mot å stå for barnets rett til å bestemme over egen kropp og religion siden inngrepet
er varig. Dette er heller ikke en særnorsk diskusjon. Liberale jøder har lage talternative ritualer, og den danske sjefsrabbineren sa når han ble presset på
dansk tv, at jødiske foreldre kan velge å la være. Jeg ser at vi tråker på dype religiøse følelser,
men på tross av det på at jeg ikke kan akseptere annet enn at barnets rettigheter må
ligge til grunn for norsk lov for både jenter og gutter.
Dette er sak der det ikke er lett å finne et kompromiss. To
verdier som vektes ulikt står mot hverandre. Foreldrenes religionsfrihet står
mot barnets rett til selv å bestemme over egen kropp og religion når det blir
gammelt nok. Jeg har alltid sloss for barns selvbestemmelse, autonomi, og kan
ikke akseptere at den krenkes i religionens eller kulturens navn.